Jeg skal ikke lyve, når jeg først begynte med thaiboksing så hatet jeg hoppetauet. Det var min første tur til Thailand, Pattaya, 2011, jeg fant meg fram til ett lite gym som heter Sityodtong. 

Jeg var helt ny til sporten og kunne så vidt ta på mine egne boksebandasjer. Jeg ville lære så mye som mulig å flyttet rett inn på ett gjesterom som de hadde til leie på gymmet, det var varmt, fuktig og lukten av thai olje oset i luften. Mens jeg pakket ut av bagasjen min så hørte jeg plutselig ett høyt smell, det hørtes nesten ut som ett skudd, som kom det ett til, og ett til. Det var ingen skudd det var selveste Dzhabar Askerov, en av Russlands aller beste og mest eksplosive thaiboksere, jeg hadde sett mange videoklipp av ham på YouTube, målet mitt var å sparke like hardt som han. 

Målet var ikke å lære meg å hoppe tau jeg hadde aldri vært noe særlig fan av å hoppe tau, men vi startet alltid dagen med 10-15 minutters hoppetautrening før vi gikk videre til resten av oppvarmingene. Allerede etter 5-6 minutter så skjente jeg melkesyren hope seg opp i leggen, jeg ble tung og treig i beina, i tillegg til det så gjorde det utrolig vondt hver gang jeg kom ut av rytmen og tauet smalt rett inn i tærne mine. Det var ikke gøy. 

Men jeg ga ikke opp, Dzhabar og de andre proffene stod der å hoppet sammen med oss så jeg tenkte at det kanskje var noe i det. Jeg foreslo at vi kanskje kunne ta en løpetur på morningen som en del av oppvarmingen, det gikk fint men thaitrenerne insisterte fortsatt på at vi skulle ha minst 12 min med "skipping" når vi kom tilbake fra løpeturen. 

Så da ble det sånn, løpetur pluss skipping før hver trening, morgen og kveld. Det tok egentlig ikke mer en 3-4 dager før jeg merket forskjellen, det første jeg la merke til var at jeg generelt sett fikk mye bedre utholdenhet, jeg ble også mye lettere på beina. Til slutt lærte jeg meg å elske det tykke tradisjonsrike "thai style" hoppetauet og jeg forstår nå at det er med god grunn at dette hoppetauet er så sammenflettet i thaiboksingkulturen. 

Hoppetauet ser man ikke bare i thaiboksing, det er også ett svært viktig verktøy i boksing, MMA, bryting og mange andre kampsporter. Siden min erfaring er hovedsakelig fra thaiboksing så tenkte jeg skrive litt om det jeg har lært derifra, men fordelene gjelder alle, uavhengig av sport, proff eller mosjonist. 

HOPPETAU OG MUAY THAI 

"Skipping" er en must i thaiboksing, de er ikke altid like strenge på det på "farang" gymmene i Phuket, de gymmene som er fulle av turister, men på de ekte thai gymmene så er hoppetauet en essensiell del av hver eneste treningsøkt. Hvis du er av de som dropper hoppetauet, aldri tar det i bruk eller egentlig bare aldri har skjønt helt vitsen så er det absolutt verdt å tenke seg om, i hvert fall hvis du har lyst til å ta treningen din til neste nivå. 

Her har du en liste over fordeler med hoppetau-trening:

Oppvarming 

Oppvarming er en utrolig viktig aspect i all slags trening, det er definitivt ikke noe man skal slurve med. En ordentlig oppvarming er med på og forebygge skader, enten så tar du den før treningen eller så blir det en del av den "faktiske treningen", da bruker du selve treningen til å blir varm, dette gjør at du ikke presterer like bra før halvveis gjennom treningen når du har blitt ordentlig varm.

Kroppen gjør seg klar til trening ved å sakte øke blodsirkulasjonen til musklene dine, å hoppe tau er en perfekt måte å kickstarte denne prosessen på. Kalde muskler og en uforberedt kropp er en perfekt oppskrift for skade. 

Styrke

Gjort riktig kan hoppetautrening virkelig bygge muskler i leggene. Dette er ikke hvilke som helst muskler heller, her snakker vi om gastrocnemius og soleus, to av de viktigste musklene i leggene. Hoppetautrening med ett "thai style hoppetau" vil gjøre disse musklene sterkere og mer utholdende, i tillegg til leggene vil også quadriceps muskelen på framsiden av låret og hamstringen få god trening av en ordentlig hoppetau økt. 

Alt dette til sammen vil gjøre deg mye lettere på beina, du vil bli mer bevegelig, spenstig og raskere på beina. Det å kunne sprette rundt på tærne fra block til spark til unnvikelse og inn til angrep igjen er utrolig avgjørende i kampsport, spesielt i thaiboksing. Generelt sett er det veldig bra å være sterk i disse musklene med tanke på balanse og stabilitet.

En annen muskelgruppe som får god trening av hoppetauet er deltiods og store deler av skuldrene. Det som er bra med dette er at du vil bli sterkere i clinch, guarden din vil bli sterkere og det vil ta mye lengre tid før guarden din blir tung og synker nedover. Og sist men ikke minst hoppetautreningen bygge kraftigere og kraftigere spark som du kan dundre løs på puter og sekk med. 

Stamina 

Så lite som 15 - 20 minuter med moderat trening med hoppetau eller 7-10 med rask og intensiv hoppetautrening 4-5 ganger i uka kan gjøre merkbar forbedring på både stamina og muskelutholdenhet. Det beste med dette er at egentlig kan kjøre på med denne treningen nesten hvor som helst og når som helst.

Koordinasjon og fotarbeid

Det er en grunn til at hoppetauet ofte blir assosiert med vestlig boksing. Det er nok ett av de beste verktøyene du kan ta i bruk for å trene både koordinasjon og fotarbeid, to ting som er svært viktig i boksing. Alle de fancy movsa som man ofte kan se bokserne dra når de hopper tau, som double unders, criss cross er alt i alt med på og øke reflekstid  og generell hurtighet. 

Velg riktig hoppetau

Okay, hvis du ikke allerede har ett hoppetau så håper vi at vi overbevist deg om å skaffe ett. Det finnes mange forskjellige hoppetau der ute, alle med sine fordeler og ulemper, noen med gummitråd, noen med lintråd og andre med stål tråd. Til thaiboksing så vil vi anbefale ett tykt "thai style" hoppetau, det tunge tauet vil gi deg alle fordelene som er nevnt i denne artikkelen. Det vil nok ta litt tid å bli vant til men stå på, no pain no gain. 

Her er 2 varianter av thai hoppetau som vi anbefaler.

First choice!!

Muay Thai Clasic Hoppetau

Hvis du noen gang har vært på ett ekte thai gym så har du nok sett disse før. Thaiene trener med disse. Hovedformålet med disse er ikke speed eller hurtighet (selv om man også får det med på kjøpet), poenget her er å bygge muskulær utholdenhet, disse badboysa er tunge. Sirka 3 eller 4 ganger tyngre enn ett vanlig hoppetau. De er også litt tyngre enn Muay Thai hoppetauet med plastskaft. 

Dette er det originale thaiboksing hoppetauet, dette tauet ser man overalt i Thailand. I senere tid er det mange som har gått over til plastskaft, men de gamle gutta bruker fortsatt treskaft. Det negative med treskaft er at det kanskje kan bli litt røft på hendene for noen, men det spørs litt på hva du er vandt til, er du vandt til å jobbe litt med hendene er dette absolutt ikke noe problem. 

Det positive er den ekstra tyngden treskaftet gir. Dette er definitivt min personlige favoritt. 

Vil du ha en litt lettere start kan du prøve denne. 

Det eneste negative med disse hoppetuene er at det kan være litt "kronglete" å justere lengden på dem, det må gjøres akkurat som på thaiboksing gymmene nede i Thailand, der henger alle tauene på veggen og alle deler, store og små, man bare lager en knute i hoppetauet så blir den kortere, er den litt kort holder du litt lengre ut på skaftet, enkelt å greit.