Darre blir kalt «Darrelito» av sine kampbrødre og er fra Sarpsborg, hvor han begynte med kampsport som barn. I likhet med meg, er han fan av Bruce Lee. Som liten tilbrakte han sommerferiene i traileren til faren sin. Det var lange turer rundt om i Europa. Faren var kampsportentusiast og rigget Darre opp i senga bak med en liten kasse-TV hvor han så på Bruce Lee filmene om og om igjen. Darre mener at man på mange måter kan si at Bruce Lee var forgjengeren til moderne MMA. Han mente man skulle ta til seg elementer fra forskjellige kampsporter som passet en selv og neglisjere resten. Som eksempel trekker han frem åpningsscenen i «Enter The Dragon», hvor han gjør en Kimura med modifiserte MMA-hansker. Han var en stående fighter som nå plutselig angrep på bakken. Dette illustrerer at han var villig til å lære seg teknikker utenfor hans egen gren for å bli en mer komplett fighter. Videre tok han et oppgjør med rigide tradisjoner og elementer ved kampsport som ikke fungerte i det virkelige liv. Bruce Lee hadde nok ikke hatt sjans i en MMA-kamp i dag, sier Darre, men han var veldig tidlig ute med å utvikle filosofien bak det som etterhvert ble MMA.

Etter økta går vi ned på Pacific Poké Oslo, et sted hvor mange av fighterne vanker på grunn av den sunne maten som passer bra etter trening. Darre er fornøyd med økta i dag. Fem runder mot vegg og han gjorde det bra selv om han er fjærvekter. Vi setter oss ned, ser på regnet utenfor og slår av en prat over kaffe.

Hvordan oppdaget du Frontline Academy?

«Jeg hadde vært på Landslaget med Joachim «Slenderman» Tollefsen. Vi to klikka veldig og ble gode venner. Så fikk jeg veldig lyst til å flytte til Oslo. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle flytte ditt. Det er jo ikke bare å pakke sakene og dra. Jeg måtte ha penger til leilighet og gjøre et eller annet. Jeg kunne ikke bare trene liksom. Så kom jeg inn på Norges Idrettshøgskole og flyttet til Oslo. På første treningen kom Tollefsen bort og ga et godt ord til Mohsen Bahari. Etter å ha sett meg på kveldspartiene, sa han: «Møt opp tirsdag kl. 09:00.» Og siden har jeg ikke sett meg tilbake. Så Tollefsen var min vei inn på Frontline pro-teamet.» 

Hvordan så du på timene til Eduardo Teta Rios i begynnelsen?

«På den tiden, da jeg var helt fersk på Frontline, hadde jeg mange hull i gamet mitt. Jeg var dårlig på bakken, ikke når det gjaldt bryting. Jeg kunne sprawle og browle, for å si det sånn. Men når det kom til BJJ var jeg lost. Så jeg husker at jeg ikke turte å møte opp på proff-partiene til Teta. Jeg var så dårlig på BJJ, jeg følte at Teta kom til å tenke: Hva faen er det her for noe! 

Jeg møtte opp på alle andre morgentreninger, men turte ikke å møte opp der. Det tok et år før jeg dukket opp på mandag og onsdags- øktene til Teta. Men så ble jeg raskt god på bakken fordi jeg begynte å trene under Teta og brukte skinnsykt mye tid på det. Jeg har alltid vært en av sliterne. Jeg har ikke stukket, liksom. Jeg er her. Det blir man god av. Jeg er også en sliter fordi jeg må gå med så mange som er større enn meg. Når det gjelder den stående biten har ting kommet lettere, også fordi jeg har drevet med det siden jeg var barn. Når det gjelder bakken har ting tatt lenger tid og jeg har måttet slite mer. Men nå er jeg en komplett fighter. Well rounded.»

Darre tester VO2 MAX

Hvor ligger dine beste egenskaper?

«Jeg tror den største attributten min er hodet mitt. Jeg er sterk mentalt, spesielt på forberedelser til kamp. Og kondisjonen min. Kondisjonstestene mine på Magnat er bra. Jeg har høy Vh2 Max. Jeg klarer å forberede med veldig, veldig godt. Den mentale styrken min har jeg fra moren min tror jeg. Helt siden jeg ble født har hun alltid hatt tre jobber. Hun var alenemor med meg og vært en skikkelig jernkvinne som har jobba fra 08:00 til 16:00, og så startet på ny jobb kl. 17:00 til 22:00 på kvelden, pluss helger som servitør. Så hun har alltid vært sånn beintøff og det smitter jo over, ikke sant. Det er en fordel for meg, for jeg har jo også blitt beintøff.»

Du ble matchet tøft i starten av karrieren din, hva har du lært av den prosessen?

«Det har gått opp og ned, og så har jeg hatt veldig mange kamper som har blitt kansellert. Jeg har hatt veldig mange oppkjøringer som ikke har blitt noe av. Man lærer veldig mye på disse oppkjøringene. Jeg har etterhvert fått mye ringtid og det lærer man kanskje aller mest av. Så kjenner jeg på forventningene. Før da jeg tapte på amatørkamper og sånn, fikk jeg en skyldfølelse ovenfor de som hjalp meg med treningen. Etterhvert skjønner man at de er like lei seg som deg, og at de er der for deg uansett om man vinner eller taper. De forventer ikke noe mer av deg enn at du gjør ditt beste. Når det gjelder hype opp til kamper og hvis det ikke har gått min vei, har jeg lært å ikke bry meg så mye om hva alle andre tenker om meg. Når man taper kan man fort gå inn i en mild depresjon. Det er dødsviktig å vinne i vår idrett, man kan ikke tape så mye og da blir man på en måte kasta et par steg tilbake. Da kunne jeg liksom bare sitte der i flere uker, drikke litt midt på dagen, og stirre ut i lufta uten å gjøre noenting. Bare føle seg håpløs og at alt er for ingenting. Og så løfter man seg opp og blir sterkere. Man kan spørre seg om man har noen fremtid i MMA. Ser man løsninger, at man kan gjøre det her og det der og rette på det her, og gjennom dette kommer til toppen, så lager man mening på den måten, og da kan man fortsette. Sånn kan man motivere seg selv tilbake med sterkere motivasjon en man hadde før.»

Hva får deg til å føle glede etter trening?

«Sånn som i går, hadde vi 100% sparring mot vegg i fem runder. Vi skulle virkelig få kjenne på syra, og i mellom disse rundene skulle vi gå 1 minutt på puter alt vi kunne. Da stilte alle de som ikke hadde kamp opp og holdt puter for oss som skulle gå kamp. Treningen deres blir ikke opptimal, men de stiller opp for oss andre så vi skal peake til kampen. Sånn som etter økta i går holdt Mhosen puter for Jack, Emil og meg. Etter på gikk vi ned til Frogner og spiste på La Casa og prata shit der. Vi kan være oss selv. Det er det som er kult, vi er veldig tighte alle sammen. Hvis vi taper så tar vi personen ut på lunsj, hvis vi vinner hedrer vi den personen. Fightere bikker hele tiden mellom å være overtrent og ikke. Hvis man vinner over en annen, går man bort og sier at du vant over meg forrige uke, det er bare fordi du er sliten, overtrent, du må hvile, så går det bedre. Så det som gir meg mest glede etter trening er samholdet, kødde med hverandre i garderoben, prate med hverandre etter trening. Vi har et veldig godt fellesskap på pro-teamet. Det er nok det beste. Treningen er beintøff hver dag liksom, så den må man bare igjennom. Det krever disiplin å gå på trening hver eneste morgen. Det er tøft, men det må til. Det er blitt rutine og man vet at man må gjøre det hvis man skal bli best.»

Hva tenker du om produktene til Combat Corner?

«De nye Contender MMA hanskene er utrolig bra. De er helt ærlig de beste hanskene jeg noen sinne har prøvd. Paddingen er godt avrunda rundt alle knokene når man knytter neven, også de nederste som ofte er ubeskytta på andre hansker. Den har også en bra håndledd -support som gjør det stivt så man kan slå hardt. Dette gjør den ekstra bra for striking-delen av MMA. Kul design også. De er rett og slett dødsbra. Anbefales! Så er jeg veldig glad i de HMIT boksehanskene deres. HMIT står for handmade in thailand. De er skikkelig gode. Har hatt dem lenge nå, og de har holdt skikkelig, skikkelig bra. Jeg digger HMIT Leggbeskytterne også. Jeg har de hvite. De sitter veldig godt. Jeg er generelt sett veldig fornøyd med alle produktene Combat Corner har lagd til profesjonelle utøvere.»

Darre begynte med kick-boksing da han var barn. Han fikk trene gratis på gymmet til onkelen sin, Chris Dat Ngo, i Sarpsborg og begynte å gå kickboksing-kamper da han var 14 år. Etterhvert vant han et par norgescuper i fullkontakt. Parallelt med dette hadde han hele tiden fulgt med på MMA og var med på MMA-treninger sporadisk. På toppen av dette trente han klassisk Jiu Jitsu et års tid. Jeg er nysgjerrig på hvordan det var å trene MMA i Sarpsborg.

Hvordan var det å trene MMA i Sarpsborg?

«Thomas Robertsen og jeg var som brødre. Det var han som ledet veien inn for meg. Da han var 18 år gikk han sine første MMA-kamper i Danmark. Jeg var med som 15 åring og var hjørnemann. Gjennom Thomas skjønte vi andre at det var mulig å gjøre det bra selv om man kommer fra et mindre gym. Det var Thomas, Chris og meg som dro på sånne turer tidlig. Det var litt av starten for meg. Så kom MMA-landslaget. Da var jeg vel 17 år. De lanserte trekningen et år før det skulle dannes. Da begynte jeg å beine på skikkelig med MMA. Jeg skulle med på det landslaget, koste hva det koste ville. Siden den tiden har jeg trent MMA. Gymmet på Sarpsborg er veldig skjent for å ha bra MMA-utøvere. Ta Thomas, han er rå på å sprawle, har sterke bein, bra bryting og giftig kickboksing. Og det var litt det som gikk igjen i klubben våre på den tiden.»

Hva tenker du om å være minst på gymmet?

«Jeg er stolt av å være den minste vektmessig, egentlig. På mange måter har jeg det hardest på trening, i og med at de jeg trener med er så mye tyngre enn meg. Jeg har det beintøft hver dag på grunn av det. Det er ingen dag som er lett for meg. For en uke siden hadde jeg en dårlig økt. Jeg ble tatt ned hele tiden og det var vanskelig dels fordi mange er mye større enn meg. Det kan være veldig frustrerende. Men sånn som i går hadde jeg så utrolig bra runder. Vi hadde veggbryting 5x5 og jeg gjorde det bra. Og da kommer godfølelsen ekstra godt, i og med at jeg må gi litt mer siden jeg er mindre. Men jeg gleder meg skikkelig til å gå opp en vektklasse nå. Skal opp til fjærvekt (66 kg). Jeg har spist bra i det siste. Det syns jeg er skikkelig digg.»

Er det en del av MMA-gamet du liker spesielt godt?

«Jeg elsker å drukne folk i cardioen min, bruke den til min fordel. Jeg er alltid i veldig god form når jeg går kamper. Jo lengre kampen går, desto bedre for meg. Når kampen begynner å bli slitsom er jeg aldri den som blir sliten først. Hvis det er et høyt nivå så føler jeg alltid at det er motstanderen som senker seg. Jeg forblir et hakk over og har alltid mer å gi. Det gjelder hvor som helst i kampen; stående, på bakken, opp mot buret. Jeg har cardio alle steder. Jeg har hatt perioder hvor jeg har foretrukket visse aspekter med MMA, men nå synes jeg alle aspekter er kjempegøy. Jeg har et bra passeringsgame, mye bra submissions fra forskjellige steder, bra game fra bunn, halv-guard, og jeg har et bra game stående. Jeg er ikke blank noen steder lenger og det er veldig deilig å kjenne på.»

Når du går inn i buret, deler du opp i stående og bakke, eller går alt i ett?

«Når jeg går inn i buret, er det reaksjonene mine som tar over. Da går alt i ett. Da nytter det ikke å tenke lenger. Man gjør det man har trent på og reagerer. Uansett hvor mange kamper man har gått, så er det bare et komplett kaos. Fordi det skjer så utrolig mye, så utrolig fort. Man husker veldig sjeldent det som skjedde rett etter kampen. Man må se det på nytt. Når det er to bra proffe som går kamp, har man alltid et svar på hva den andre gjør. Det skjer fort. Så da er det kaos.»

Hvordan vil du beskrive stilen din?

«Jeg har en dynamisk stil stående. Raske hender. Bra fotarbeid. En god forståelse. Bra på å lese folk. Kaster ikke uten å se åpninger. Alt er strategisk og systematisk. Jeg liker måten John Danaher setter system på alt. Det går an stående også, ikke like bra, men til en viss grad. Stående er det så sykt mange variabler som kan skje så fort. Men hvis jeg er nede og jeg holder deg i en arm, så vet jeg at du ikke kan bruke den, da har du bare den andre. Så stående har jeg adaptert den måten å tenke på, at jeg har begynt å sette system på gamet mitt.»

Det er tøft å være en fighter, sier Darre, noen ganger kan man spørre seg om det er verdt det. Som da han rev tårekanalen i boksekampen på Skur 13 på Tjuvholmen. Som han forteller meg: Han vant, men fikk samtidig beskjed på operasjonsbordet rett før narkose at det ikke var sikkert at de ville finne den, og da ville det renne fra øyet resten av livet. For hva? En kamp alle glemmer, hvor han ikke tjente noen penger verdt å snakke om? Det var ikke akkurat en tittelkamp i Rocky som gjorde ham styrtrik.

Du gikk din første profesjonelle boksekamp på Skur 13 i 2018, hva tenker du er den største forskjellen mellom MMA og boksing?

«Sånn som jeg ser det, er den største forskjellen hvor mye man kan gjemme seg bak boksehanskene. Volumet blir helt annerledes fordi man må bruke beina så sinnssykt mye mer i MMA. Du kan treffe, så må du stikke av med en gang, finne en ny vinkel, treffe og stikke av med en gang. For ikke å bli clinchet opp eller tatt ned. I boksing kan du faktisk stå og se litt, kontre, og se litt. Man har boksere som er utrolig gode på fotarbeid, men man må flytte beina enda mer i MMA. Fotarbeidet blir helt annerledes siden det er så lite padding på hanskene. Slagene kommer så mye lettere igjennom guarden med MMA-hansker. Det er den største forskjellen syns jeg. Når jeg går mot boksere eller kick-boksere på det høyeste nivået, så kan jeg gå uten å bli truffet så mye, fordi jeg er god på å plukke, bruke guarden og dekke meg til. Men når jeg går MMA, kan jeg gå mot folk som kanskje ikke har så bra boksing i det hele tatt, men de finter meg ut eller klarer å dekke avstanden veldig kjapt, og kommer seg igjennom med mye krokslag som man ikke får dekka rett og slett. Så fotarbeidet er nok veldig, veldig annerledes i MMA. Hvis man blir stående nærme for lenge kan man bli tatt ned. Det betyr at man ikke kan legge like mye i slagene til enhver tid. Når muligheten byr seg, ja, men man kan ikke basere seg på å sette seg ned i slagene for ofte som i boksing, for da kommer du til å bli tatt ned. Det gjør ting så veldig annerledes. Så har man mange flere finter i MMA. Når man finter i boksing, vet den andre at man gjør det for å komme gjennom med slag. I MMA kan man finte med beina og så slå, eller finte med armene og så sparke, eller finte med slag for å ta deg ned, eller finte med nivåbytter, det er så mange variabler., så det er så mye mer å tenke på. I tillegg er finte-gamet på lenger avstand i MMA.»

Etter proff bokseseier på Skur13. Fra venstre til høyre - Mohsen Bahari, Alexander Hallafors, Dat Chi, Darre, Andreas Dybvad. 

Kan du fortelle meg litt om første gang du gikk inn i buret?

«Jeg var 17 år. Da hadde jeg nettopp blitt tatt ut på MMA-landslaget. Men de hadde samling den uka og jeg vill få mer erfaring, så jeg ville gå en kamp før jeg gikk for landslaget. Vi dro til Odense i Danmark for å gå en amatør-match. Da var jeg spent og nervøs. Skikkelig nervøs faktisk. Jeg gjorde det bra stående. Så slo jeg han ned. Han hadde på seg sånne MMA-strømper, som man ofte har i amatør-kamper. Jeg lå over guarden hans, grep tak i MMA-strømpene og kastet beina hans til siden og slo. Hele øyet hans hovnet opp. Han klarte ikke se ut av det lenger. Så da ble kampen stoppa og jeg vant på TKO. I garderoben var jeg så glad at jeg begynte å grine. Det var så mange følelser i spill. Jeg hadde jobbet så mye for denne første kampen og tenkt så mye på det. De i garderoben trodde jo jeg hadde tapt og greier. Men det var en skikkelig god opplevelse. Skikkelig kult. Og da fikk jeg jo mersmak da.»

Fortell meg om det største øyeblikket ditt hittil?

«Det var vel den første profesjonelle MMA-kampen min. Birmingham, England, i hjembyen til motstanderen. Det var veldig gjevt for meg. Jeg hadde ønsket så lenge å kunne kalle meg proff- fighter. Da var det ekstra stas å vinne min første proff-kamp på TKO. Jeg opplevde en utrolig lettelse, det var så sinnssykt digg.»

Hva tenker du om legalisering av proff-MMA i Norge?

«Det hadde vært veldig bra for alle oss utøvere. Da kunne vi vist frem egenskapene våre på hjembane og ikke minst tjent penger og få sponsorer. Det er viktig for å kunne drive sporten på heltid. Det eneste som stopper legalisering, så vidt jeg har forstått, er rundetidene. At de mener at en rundetid på fem minutter er for lenge. Man bør heller se på tiden man er i selve buret, for i boksing er man jo mye lenger i ringen, ja kortere runder, men mange fler. I MMA er det bare 15 minutter. Jeg håper jo at MMA skal bli legalisert så fort som mulig, men jeg syns jo ting går veldig tregt. I MMA er det ofte grappling i rundene, som gjør at det blir mindre slag mot hodet. Dette gjør at man får mindre hode-traumer. Man kan ikke gjemme seg bak boksehanskene i samme grad og ta i mot slag så hodet rystes, som man gjør kontinuerlig i boksing. Så har man ikke KO ́telling. Når noen ikke klarer å forsvare seg intelligent stoppes kampen, og hvis noen blir knocka ut stoppes kampen med en gang.»

Har du noen tanker om han du skal gå kamp mot?

«Opprinnelig skulle jeg gå mot en Italiener. Men han avlyste nå i siste liten. En annen meldte seg, men avlyste også. Nå er det bare et par dager til kamp og tredjemann har meldt seg. Så jeg har motstander nå, men vet veldig lite om ham annet enn at han skal være veldig god; bra på bakken, er fra Ukraina med en record på 6-2 og 5 seiere via submissions.»

Har du en game plan?

«Game planen blir nok å holde det stående. Jeg vet jeg har mye bedre striking enn ham. Men det kan hende jeg tar ham ned også. Som sagt så er alt bare reaksjoner. Jeg tar folk ned på trening, så det kan hende jeg tar han her ned også. Han er veldig atletisk, så det kan godt hende det blir vanskelig å ta han ned, vi får se. Men jeg ser mange muligheter til å avslutte det stående.»

Er det noen du vil takke tilslutt?

«Jeg vil takke Combat Corner, BetToday, The Juicery, Pacific Poké Oslo, Frontline Academy, Andreas Jin Dybvad, Mhosen Bahari, Eduardo Teta Rios og dama mi.»